Troja fikk 2 UK på Dovreprøvens andre dag, vi gikk på terrenget Avsjøen, parkerte ved Dovregubbens hall og krysset E6. Troja hadde 2 fuglearbeider i slipp nr 2, dommer Jan Ulvin.
Jeg og Harry Flathagen reiste til Imsdalen den 12.10.10 og parkerer ved det øverste Imsdalsvannet. Vi har med oss Pointer Birka og Vorsteher Wilma som begge tilhører Harry. Her begynner vi den strabasiøse klatringen opp mot Ormsætra.
Jaggu er det tungt..
Tror vi går i ca en time før vi er oppe på fjellet, det er fint jaktvær, overskyet og noe vind. Dette var noe av det beste jaktterrenget på Østlandet tidlig på 1900 tallet.
Her er Harry på tur opp til høyfjellet, Ormsætra i bakgrunnen.
Vi tilbakelegger 25-30 km denne dagen uten de helt store resultatene, ser 6-7 ryper uten om at vi kommer på skuddhold.
Det er først på slutten av dagen det skjer noe, Wilma fester stand.....
Nok en suksess
Her er en filmsnutt av Birka i aksjon
Litt om «Trollhaug» og de mennesker
den har huset
Av professor Dr. Elias Mork
Trollhaug skogstue eller «Trollhaug» som den vanligvis kalles, står i
Hirkjølen statsalmenning som ligger på fjellpartiet mellom Atna i
Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen. Almenningen er ca. 78 000
dekar stor, hvorav ca. 35 000 dekar er typisk fjellskog.
Trollhaug ble bygd i 1882 -på initiativ av forstmester Jacob Bøckmann
Barth. Han var cand. jur., men studerte skogbruk i utlandet og ble ansatt
som forstmester i statens tjeneste i 1857. J. B. Barth var far til professor
Agnar Barth.
Det var ingen tømmerdrift for salg i Hirkjølen den gang, men det var en rekke seterbruk som hadde
bruksrett i almenningen, og Trollhaug ble således bygd som husvær for skogfunksjonærene og deres
medhjelpere.
Forstmester J. B. Barth var en meget ivrig jeger og Trollhaug ble mye nyttet som jakthytte for
forstmesteren.
Opprinnelig var den bygd med bare peisestue ca. 3,5 X 4,5 m med inngang og sval på tverrenden.
Samme type stue ble bygd omtrent samtidig på en av Imsdals-setrene «Ormseætra», som ligger i
skoggrensa vest for Imsdalsgårdene.
I 1880-årene da Trollhaug ble bygd, var det kolossalt med fugl i Hirkjølen. J. B. Barth beretter i en av
sine jaktbøker at han en gang gikk fra Storbekkmoen i Sollia til Skjerdingfjellsetrene. Han skjøt da så
mange tiurer at han ikke klarte å bære flere frem til Skjerdingfjellsetrene.
J. B. Barth som har æren av å ha bygd Trollhaug, var en enestående flink fluktskytter. Han beretter selv i
en av sine jaktbøker, at han en gang skulle la sin kamerat skyte. De hadde bare et gevær. Med det samme
skuddet gikk - eller kanskje like før - så Barth at det ble bom. Barth rykket geværet ut av kameratens
hånd, og skjøt et nytt skudd etter rypen som naturligvis falt stendød til jorden.
Ca. 100 ryper var vanlig jaktutbytte på. en dag. Når en tar hensyn til datidens geværer, måtte det være
mye fugl for å oppnå et slikt resultat. Hans Huset i Imsdalen er nå over 78 år. Da han var i 20-årsalderen,
var det så mye ryper at de tjente mer pr. dag med snarefangst i Hirkjølen enn de tjente med skogsarbeide
nede i bygden.
I 1903 ble det laftet til et kjøkken til Trollhaug. Dette danner en vinkel med den gamle peisestua. Taket
på peisestua var laget av halvkløvninger (stokken delt i 2 med kiler), som var økset og høvlet på den
siden som vender ned (margsiden) og bare økset på øversiden (baken). Over dette lag lå et tykt lag
bjørkenever og ovenpå denne torv.
I 1952 måtte hytta restaureres idet taket var blitt utett. Men det hadde d2, ligget i 70 år. Tømmerveggen
mot syd er utvendig sortbrun av tjære som ved solens påvirkning er kommet ut av stokkene.
Trollhaug ble kun nyttet som husvær for skogforvaltningens personale til i 1930. Av kjente navn innen
forstetaten som av og til bodde i Trollhaug inntil den tid kan nevnes M. A. E. Saxlund, Thv. Kiær, Cly.
Holm, 0. P. Moe, Erling Archer, Ragnar Løchen, Olaf Lien, Agnar Barth, Vilhelm Kaurin, Amund
Jensen, Per Setersmoen, Asbjørn Risberg.
I 1930 ble det utlagt et forsøksområde på ca. 15 000 dekar, hvor fjellskogens vekst og
gjenvekstbetingelser skulle studeres. Samme år ble dette taksert av Statens Skogtaksasjon under ledelse
av J. G. Juul som med sitt takstparti bodde i Trollhaug mens arbeidet pågikk.
1 1931 begynte Det norske Skogforsøksvesen arbeide i forsøksområdet, og Trollhaug har vært nyttet
som husvær hver sommer siden. Av personer som har arbeidet i forsøksområdet og bodd i Trollhaug
siden 1931 kan nevnes:
Erling Eide, Alf Langsæter, Olav Kilene, Jens Sæter, Jens Jensen, Hans Glømme, Uldrik Sverdrup,
Hans Heiberg, Alf Brantseg, Alf Dybvig, Rolf Lien, Oddvar Mørkved, Eivind Wærsted, Leif Otnes, Ivar
Aavatsmark, Peder Bråthe, Kristian Bjor, Conrad Bonnevie-Svendsen, Svein Solli, Jarle Bergan, Martin
Sandvik, Rolf Sæther, Kjell Wibstad, Rolf Eggum, Ottar Mortensrud, Harald Eikeland, Olav Havdeberg,
Arne Brekka, Thorleif Moen, Kjell Nygård, Asbjørn Berg, John Lykke, Valentin Sibbern jr., Trygve
Roll-Hansen, Hallkjell Hirkjølen og Ivar Thorstad.
I løpet av de 28 sommere som Trollhaug har hyset Skogforsøksvesenets folk, har det vært mange
interessante diskusjoner og hyggelige besøk.En sommer mens Sverdrup, Heiberg og undertegnede arbeidet der oppe, fikk vi besøk av Erling Eide,
Harald Gaalaas, Jens Berger og Ola Møystad. Vi serverte først tykk seterrømme, flatbrød og spekeflesk
+ kaffe, melk, øl og brød. Grunnlaget var således upåklagelig, og mange temaer ble diskutert. Ved
12-tiden om natten gikk Gaalaas ut for å se på det herlige måneskinnet. Idet han sto og betraktet utsikten
mot Helakssetra, ropte han: «Her er det herren fryde-meg naturskjønt». Siden gikk Gaalaas under navnet
«Den naturskjønne».
Diskusjonen fortsatte og Eide måtte stadig snakke høyere etter hvert som flere fikk vanskeligheter med å
tie. Kl. 2 om natten bemerket Sverdrup at diskusjonen etter hans mening begynte å ebbe ut. Vertene ble
da enige om å brygge en cocktail til gjestene. Hva den besto av er en hemmelighet, men den hadde god
virkning. Noen gjester ble enda mer høyrøstet, og diskusjonslystne, mens andre sovnet momentant.
Coctailen ble kalt :«Skjerdingfjellets drøm».
Dagen etter spurte Jens Berger om hvem som hadde de beste innlegg i løpet av natten. «Den som la seg
først.» svarte Eide. (Det gjorde i hvert fall ikke Eide).
Det er ikke noe vann i nærheten av Trollhaug, slik at en kan ta seg et bad etter dagens strev. Vi løste
dette problem ved å stemple en masse huller på en zinkbøtte. Denne ble hengt opp og 2 mann skaffet
vann i bøtten mens den tredje sto under dusjen.
Vi hadde en kaldkjelde i nærheten av hytta som holdt + 4°C hele sommeren. Vannet i en bekk som gikk
forbi, holdt ca. 13°C. Vi, spilte 5-kort om hvem som skulle ha vann til 4°C. Den som tapte måtte finne
seg i en slik kald dusj.
Under forberedelsen av den Nordiske skogkongress i 1947, var det befaring i forsøksområdet av Asbjørn
Risberg, Haaken K. Mathisen, Kroken, Peder Holand, P. Kullstad, Eivind Wærsted, Olav Haug og
undertegnede. Vi skulle ligge i Trollhaug alle, men der var bare 4 sengeplasser. Kl. ett om natten fant
Risberg plutselig på at han skulle legge seg og stakk ut i kjøkkenet og okkuperte en sengeplass der.
Såvidt han hadde sovnet, ble han vekket og gjort merksam på at han ikke var kommet til Trollhaug for å
sove, og dessuten skulle det spilles 5-kort om hvem som skulle ligge i sengene.
Risberg hadde liten lyst til å stå opp, men da han hørte at det gjaldt fordelingen av sengeplassene, ble det
ikke noen lang protest. Vi ble ferdig med sengefordelingen til kl. 5, men mange faglige ting ble også
avklaret.Noen år senere skrev jeg til Risberg og spurte om han ikke snart ville komme til Hirkjølen for å
få en strevsom dag og en søvnløs natt.
I Hirkjølen har jeg hatt mange strevsomme dager og en og annen søvnløs natt har tilreisende gjester
sørget for. Men det er fra disse jeg har de mest hyggelige minner.
Trollhaug har naturligvis av og til vært både legemlig og åndelig rystet av sine gjester, men den innbyr
fremdeles til nye begivenheter.
Denne artikkel er bestilt av redaktøren for «Skogeieren», som ville ha noen trekk fra miljøet i Trollhaug
Dette var et treff som ble arrangert i regi av Pointerklubben, avd Hedm-Oppl. Troja ble nest best i cupen, bare slått av sin egen søster Vilja til Joakim Løkken.
